Jotunheimen rundt 2008
Rittrapport Jotunheimen rundt.
Jotunheimen rundt, for de tøffeste av de tøffe står det i innbydelsen. Veit ikke om det er sant men når det er spådd solskinn og bra vær under hele turen, frister det og ta turen rundt Jotunheimen.
Rune og jeg drar av gårde kl 1200 sammen med Hilde som skal kjøre følgebil. Det blir inntatt store mengder med drikke på turen oppover samt at vi spiser en bedre middag på Fagernes. Vi er fremme i Lærdølen kl 1830
Og setter i gang med de sist forberedelsene. Det er god del som må være i orden. Det skal blandes drikke mat skal pakkes sykkelen må sees over en siste gang og det må skiftes. Når dette er gjort må det sees over en gang til.
Det siste do besøket må gjøres unna og understellet må smøres godt.
Starten er kl 2100 og et stort felt setter veien over Filefjell mot Fagernes. Det blir kjørt forholdsvis rolig til vi er midtveis opp Filefjell men her skrus tempo opp og det er med nødskrik at undertegnede klarer å henge med til topps.
Herfra går det forholdsvis rolig igjen frem til Fagernes, beina kjentes fine ut etter matstasjon på Fagernes når vi setter oss på sykkelen igjen med nesa på vei mot Valdres-fløya over Beitostølen. Beina kjentes faktisk så bra ut at man klarte å bidra med farten oppover mot Beitostølen. Her blei beina plutselig svake og feltet måtte slippes. Nå ble det virkelig hardt for nå ble det sykling alene over Valdres-fløya i motvind. Når toppen var nådd gikk det bedre og det gikk jevnt og fint mot Lemonsjøen som var neste matstasjon. Underveis hit opplevde jeg kanskje min største opplevelse på sykkelsetet ved 2-3 tida nedover sjoa dalen. Alene helt stille med nydelig vær og en fantastisk soloppgang og bare vinden som suste rundt øra.
Rett før matstasjonen blir jeg tatt igjen av en gruppe på seks syklister. Dette passet bra for da kunne disse følges videre. Problemet nå var at jeg ikke fikk gjort det som skulle gjøres på matstasjon noe som fikk konsekvenser ved Lom hvor neste matstasjon var. Her måtte jeg slippe gruppa for å få i meg noe sukker og dermed så ble det sykling alene opp til Sognefjellet i motvind. Vinden løya på det bratteste opp Sognefjellet og det ble en enorm opplevelse og sitte alene og slåss med slitne bein samtidig som man hadde en stor naturopplevelse. Endelig oppe var det vaffel med rømme og syltetøy som ble fortært i store mengder. Her gikk det mye tid. Her ble tre stk av oss enige om å kjøre sammen inn til Sogndal. Det gikk jevnt og trutt til det var igjen et par mil. Da ble vi tatt igjen av Rune og en liten gruppe. Rune hadde hatt problemer underveis men var nå i støtet og tempo ble skrudd betraktelig opp herfra og inn.
Sluttida ble 15:49 noe vi var fornøyd med da vi persa med ca 45 minutter fra i fjor.
Da dusjinga var unnagjort slappa vi av og koste oss i Sogndal sammen med andre syklister fra H.C.K. som vi reiste sammen med. En trivelig gjeng og det ble sent før vi tørna inn i hyttene våres.
Må også få takke Hilde som gjorde en glimrende jobb med følgebilen under hele turen.
Dagen etter, etter en bedre frokost reist vi hjemover og vi var hjemme ved seks tida på søndagen.
Dett er en tur som anbefales til alle som er glade i å sykle og som liker sterke naturopplevelser og en solid utfordring og de 43 mila og 4700 høydemetra er ikke så ille som man skulle tro.
Med sykkelhilsen fra Vidar.
